əlxer

Konklusjon

I verden i dag finnes det ca.250 millioner mennesker som går under betegnelsen urfolk. De bor i 70 land. På mange måter har de det samme historiske bakgrunn som dreier seg om kolonisering, krig, vold, massakre, tap av land osv, og samme erfaringen om undertrykkelse, og frihetstankene om å leve et verdig liv.

FN arbeider med en internasjonal erklæring om urbefolkninger. Der skal de legge vekt på betegnelsen urfolk, og på noen stikkord.

- Folk som ser på seg selv som forskjellige fra de samfunn/folk som er flertallet i hele eller deler av området.

- Oftest frarøvet deler eller hele landområder og ressursene deres.

- Er ikke en del av den dominerende delen av samfunnet.

- Ønsker å bevare, videreutvikle og overføre landområdene sine og identiteten som fortsatt finnes hos folk, over til senere generasjoner.

- Lever balanse med sine kulturmøstre, sosiale institusjoner og rettsystemer.

Betegnelsen på urfolk er folk som helt eller delvis har bevart sin tradisjonelle kultur, og som levde i et bestemt landområde før storsamfunnet tok over. Egentlig er det litt vanskelig å definere urfolk siden avhengig av hvem som definerer.

Hvordan lever urfolk i dag?

Her er det noen eksempler på hvordan urfolk lever:

Samene er i dag anerkjent som urbefolkningen her i Norge. De har krav om å få undervisning på samisk (morsmål). En del aviser og publikasjoner er på samisk. De har også sitt eget Sameting og et Samisk Kirkeråd.

San-folket (bushmen) i det Sørlige Afrika er i en annen situasjon. De blir jaget vekk fra sine naturlige jakt- og sankerområder. Noe av deres kultur går tapt. Det gjelder også befolkningen i Sør-Afrika og Namibia. Det er noen organisasjoner som jobber med å få skrevet ned språket til San-grupper som holder på å dø ut.

Yanomami-folket har levd i flere århundrer tette regnskogsområde på grensen mellom Venezuela og Brasil. Der bodde de uten noen forstyrrelser fra omverden. Men i 40-50-årene kom de virkelig i kontakt med den europeiske kulturen. Denne kontakten begynte som en kulturell kolonisering, men fortsatte til administrativ og fysisk underkastelse. Resten av verden fikk først vite om dem da en vei skulle bygges gjennom området deres i nordøstlige Brasil i 1970-årene. Pga av dette prosjektet ble det spredt sykdommer som Yanomami-folket ikke hadde noe motstand mot. De fleste døde før Yanomami-folket fikk en nasjonalpark på 94 000 kvadratkilometer som ble grunnlagt på 1990-tallet. Der skulle de leve trygt, borte fra omverdenens storsamfunn.

Miskito-, rama- og suma-folket lever ved Atlanterhavskysten til Nicagargua. På begynnelsen av 80-årene sa myndighetene at det var ca. 75 000 miskito, rama og suma i dette området. Men myndighetene registrer bare barn fra blandende ekteskaper som mestiser, og indianere registrer de som miskito. Det betyr at det egentlige tallet kan være mye høyere enn de antatte 75 000. I dag bor halvparten ved Atlanterhavskysten i byer. Området har fått selvstyre og regionale myndigheter har mer kontroll over naturressursene. Kappestrider mellom sentrale og regionale tanker har vært store. Indianerne har ikke fått den etniske selvbestemmelsen.

Orang asli folket er et felles navn på Malakka-halvøyas (deler av Malaysia) urfolk. Det er ca. 70 000 orang asli som tilhører 19 forskjellige grupper. De snakker forskjellige språk og har forskjellige kulturer. De underlagt en spesiell lov som gir all kontroll over dem til en offentlig instans. Den malaysiske myndighetene gir bort jorda til orang asli til store tømmerfirmaer. Orang asli-folket blir tvangsflyttet, uten å få noe igjen for det.

Kilder:

http://english.nca.no/filemanager/download/12/Urfolk.pdf

http://npolar.no/nordutvalg/Dokumenter/Fjellheim2.pdf

1 kommentar hittil
Legg igjen en kommentar